Jeg fikk en utfordring fra Tamina, og det begynte forsåvidt bra det, jeg kom på mange ting fra i fjor, men det skar seg….
Det er nok mye jeg kunne si om 2008, men det var liksom et punkt som tok luven fra alt det andre, derfor presenterer jeg herved det ene punktet isteden, og må bare beklage Tamina, men jeg greide ikke den:)

GLEDEN VED Å NÅ ET ALDRI SÅ LITE MÅL

Pinsesøndag tok jeg og Medelsvensson en hurtigferie, vi møttes i Moss…

…kom oss til Kongsberg, videre over Meheia og til Notodden….

…gjennom Flatdal…

…og vi skulle  videre. Hjemme var det vår den dagen, men i Morgedal lå det fremdeles is på vannet, og det var ganske guffent.

Her har vi begynt å nærme oss våren igjen og målet, dette er Eidsborg stavkirke, og vi var ute etter noe her…..

Etter å ha sett oss litt omkring fant vi den gravsteinen vi lette etter.
Det er ikke sikkert disse navnene får det til å ringe noen bjeller for dere, men det gjorde det for oss.

For noen år siden leste både jeg og Medelsvensson ei bok som heter "Rui-jentene som kom til kongen", ei bok som hadde begynt med en avisartikkel om to små søstre som bodde på en liten gård oppe i stubratte lia ovenfor Dalen i Telemark.
 Når jeg sier små så er det fordi ingen av dem raget særlig mer enn 1,2m over bakken.

De levde på gamlemåten på den lille gården, de hadde sauer, geiter, høner og ei ku. Hest hadde de derimot ikke, så det som skulle gjøres ble gjort for hånd og bært på ryggen.

Men lykkelige og tilfredse var de begge to, og ønsket seg ikke mer.
Jo, de kunne nok tenkt seg en tur til hovedstaden, og sett kongens slott, men sånt hendte vel bare i eventyrene.

Nå hadde det seg sånn at kong Olav leste denne reportasjen og inviterte de to søstrene til Oslo, og turen til Oslo og deres øvrige historie blei det bok av.

Her er et lite sitat:

" På veien mot Oslo stanset vi ofte for å hvile, drikke kaffe og se på utsikten. Vi rastet ved Nutheim, på det stedet som kalles Kongehella, og så ut over frodige Flatdal mellom oss og Seljord. I bakgrunnen kneiste Skorvefjell, med Bindingsnuten og Mælfjell langs sidene. Akkurat her stanset kong Oscar II en gang og utbrøt begeistret:
-For en utsikt! Den vakreste i hele Norges land!
-Enig? spurte jeg de to Rui-jentene.
-Visst er det pent å sjå utivi hera, svarte begge.
-Men sø fint som heime på Dalen er det no ikkji! "

Vi hadde begge latt oss fasinere av historien om Rui-jentene, og snakka om at  "der skulle vi vært en gang"
og nå begynte vi å nærme oss. Vi ville se utsikten fra Rui med egne øyne, og kjenne litt på historien der den hørte hjemme.

Vi var nede i Dalen, og innom Dalen hotell, men fant ut at den letteste veien til Rui gikk inn fra en av hårnålsvingene man må snirkle seg rundt på vei ned fra Eidsborg.

Det var ikke så langt å gå fra den svingen, og på Rui var det vår!

..og like bratt som vi hadde forestilt oss…..

…og like vakkert!

Ikkeno å si på utsikten, hverken inne fra låven…

…eller ute. Vi var heldige og fikk en halvtimes tid helt for oss sjøl på Rui, vi møtte folk da vi kom, og det kom folk før vi gikk, så det var klart at flere fant stedet verd et besøk.

Vi har vel alle hatt våre opp-og-nedturer i løpet av året som har gått, jeg valgte tilslutt å dele en opptur med dere, og jeg håper jeg greier en sånn en i 2009 også.
 Vi nådde et mål den dagen, både jeg og Medelsvensson. Vi hadde felles intrykk fra samme boka, og nå har vi felles minner fra samme tur også. Jeg er klar over at dette ikke var en stor drøm å realisere, eller et stort mål å nå, men det er mange ganger sånn at alle sånne småturer man skal gjøre "en gang" ikke blir noe av i det hele tatt. Og det er nå hyggelig å nå målene sine iblandt da, selv om de ikke er så store…..

Tips oss hvis dette innlegget er upassende